Etikk også for bloggerne

Bloggerne trenger troverdiget. En tilknytning til den etablerte presseetikken og PFU kan bidra til det. Her er mine tanker rundt bloggere og etikk.

Har du mistet fokuset ditt? Jeg har funnet mitt.

Nøkkelen til suksess er fokus. Hvis man klarer å ha fokus over lenger tid, får man gjort mer. Man blir mer produktiv og får rom til å tenke igjennom, og gjøre bevisste handlinger i stedet for å la innboksen og folkene rundt deg sette agendaen for deg.

Fokus er en mangelvare i hverdagen til de flest av oss. Vi har ikke arbeidsdager, eller timer, men arbeidsøyeblikk. Vi blir konstant forstyrret av alt og alle, det er dette som har blitt normalen. Folk er stresset, folk føler de ligger bak – folk flest mangler tid og plass til å fokusere.

Dette er noe jeg selv har jobbet mye med det siste året. Jeg følte, som veldig mange andre, at det var for få timer i døgnet. Jeg skulle gjerne hatt tre fire timer til, da hadde jeg kanskje klart å komme ovenpå. Da hadde jeg kanskje klart å rydde plass til å fokusere.

Løsningen jeg valgte var ofte å bli sittende altfor lenge på kontoret, eller enda verre – bli sittende å jobbe når jeg kom hjem. Dette er ikke løsningen. Vi mennesker trenger et klart skille fra jobb og fritid. Jeg elsker jobben min, jeg ønsker å gjøre en best mulig jobb – og da må jeg klare å koble av også. Det at jeg hele tiden jobbet gjorde at jeg over tid ble sliten, lei – og presterte dårligere på jobben. Uten at jeg merket det. Samtidig ble jeg mer distansert når jeg var rundt menneskene jeg er glad i. Jeg tenkte på jobb, var alltid på telefonen og aldri 100% tilstede. Dette er ikke måten å leve på.

Nå er realiteten helt anderledes, fordi jeg har klart å finne tid, sted og rom for å kunne ha fokus. Helt uten forstyrrelser. Hvor er dette fantastiske stedet spør du?

Det kalles morgenenen.

Det er et fantastisk sted dere! Man er helt alene, hvor fokusen din ligger og venter på deg. Fuglene har ikke stått opp, gatene er tomme og det er ingen som forstyrrer deg.

Jeg prøver å stå opp før klokken seks hver morgen. Dette er min alenetid, hvor jeg får gjort ting jeg normalt ikke har muligheten til. Jeg får virkelig tid til å fokusere, tenke og reflektere. I mitt eget tempo, uten at innbokser, mennesker eller notifications forstyrrer meg.

Mobilen ser jeg ikke på, jeg sjekker ikke mail. Jeg bare jobber med de oppgavene jeg føler trenger min fokus, tar meg en løpetur og tar meg tid til å nyte stillheten. Jeg kommer tidlig på kontoret og er klar for en ny dag. Mer opplagt enn alle heltene som har vært oppe sent kvelden før. Jeg har følelsen av at jeg ligger et steg foran, det er en fantastisk følelse.

Jeg er ikke alene om å føle dette. Det finnes utallige bøker, artikler og blogginnlegg som alle forteller at vi mennesker får mer gjort tidlig på morgenen. At vi har sterkere viljestyrke rett etter vi har stått opp. Det er deilig.

Jeg har nå organisert dagene mine slik at jeg har ingen møter før tolv, bare meg og oppgavene mine – min tid til å fokusere på det jeg mener er viktig. Etter tolv, da er det møter og impulsiviteten som har fokus. Da har jeg lagt alle ting som krever min fokus og viljestyrke bak meg. Jeg har gjort en god jobb, og kan fokusere resten av arbeidsdagen på andre og hva deres agenda er.

Slik klarer jeg å holde fokus, slik føler jeg at jeg oppnår suksess.

â??We donâ??t know where we get our ideas from. What we do know is that we do not get them from our laptops.â? – John Cleese

I like to think of myself as a creative person. My whole life I enjoyed creating stuff, expressing myself and learning new things. Building things, exploring new ideas – meeting new people.

I have moments I feel more creative then usual, like I imagine we all have. Moments when ideas just flow trough your body, making your fingers tingle. You just want to drop everything you are doing and start creating.

As John Cleese so smoothly explains in the start of this post, we do not really know why, where and how ideas flows through us like that. It happens in the most random moments, when your mind is elsewhere. When you are not trying, not forcing things trough.

Most my ideas comes to me when Iâ??m out running. I love to run. Your own little world. No distractions, just you.

Other places can be in the shower, our on the tram between work.

Itâ??s when I actually let my mind work, or relax if you like, on itâ??s own, true magic happens. Iâ??m not telling it what to focus on, the amazing little thing inside our head just mindâ??s (hehe) itâ??s own business. THAT is when ideas appear, thatâ??s when you solve that thing youâ??ve been pondering for weeks.

Itâ??s not in front of your laptop, our your cellphone. Not your tablet either. Itâ??s when you get away from your screens for a little while – that is when the stars align and the amazing tingling in your fingers starts.

So close down what ever your device you are reading this on and go outside, get some fresh air and let your brain mind itâ??s own business.

Youâ??ll be surprised of what it will come up with this time.

medium.com/@thomasmoen

We don’t get ideas from our laptops – go outside

We don’t know where we get our ideas from. What we do know is that we do not get them from our laptops? – John Cleese

I like to think of myself as a creative person. My whole life I enjoyed creating stuff, expressing myself and learning new things. Building things, exploring new ideas – meeting new people.

I have moments I feel more creative then usual, like I imagine we all have. Moments when ideas just flow trough your body, making your fingers tingle. You just want to drop everything you are doing and start creating.

As John Cleese so smoothly explains in the start of this post, we do not really know why, where and how ideas flows through us like that. It happens in the most random moments, when your mind is elsewhere. When you are not trying, not forcing things trough.

Most my ideas comes to me when Iâ??m out running. I love to run. Your own little world. No distractions, just you.

Other places can be in the shower, our on the tram between work.

Itâ??s when I actually let my mind work, or relax if you like, on itâ??s own, true magic happens. Iâ??m not telling it what to focus on, the amazing little thing inside our head just mindâ??s (hehe) itâ??s own business. THAT is when ideas appear, thatâ??s when you solve that thing youâ??ve been pondering for weeks.

Itâ??s not in front of your laptop, our your cellphone. Not your tablet either. Itâ??s when you get away from your screens for a little while – that is when the stars align and the amazing tingling in your fingers starts.

So close down what ever your device you are reading this on and go outside, get some fresh air and let your brain mind itâ??s own business.

Youâ??ll be surprised of what it will come up with this time.

medium.com/@thomasmoen

Styrer du teknologien, eller styrer den deg?

Jeg elsker teknologi. Jeg elsker hvordan teknologi har gitt oss tilgang til all verdens informasjon via et enkelt søk på google, hvordan den gir oss muligheten til å prate sammen uansett hvor vi er i verden – hvordan vi kan knytte nye relasjoner, og forsterke de gamle.

Teknologien er i en konstant, og voldsom, utvikling – og det kan av og til føles svært overveldende å prøve å holde seg oppdatert på alt som skjer. (ref dette foredraget til Nordskar)

Jeg lot lenge teknologien styre meg, stresse meg, sette forventinger til meg – men den siste tiden har jeg tatt tilbake kontrollen over mitt eget liv – og det føles helt fantastisk!

Jeg har sluttet å sjekke telefonen, mail og sosiale medier før jeg legger meg – det tar bare å forstyrrer meg når det jeg egentlig trenger er å koble ut og nullstille meg selv.

Jeg har sluttet å se på TV, høre på musikk, sjekke mail og sosiale medier eller sjekke dagens gjøremål – før jeg faktisk sitter foran pulten min på kontoret.

Jeg har til og med slått av de fleste varslinger på telefonen min, slik at jeg selv velger når jeg ønsker å bli forstyrret.

Ved å ha gjort disse 3 små endringene, har jeg en mye mindre stressende, mer fokusert og givende hverdag.

Hodet mitt får tid til å tenke tankene de burde, istedet for de jeg bestemmer at de skal.

Jeg får ro til å faktisk være tilstede i samtaler, med meg selv og ta til meg inntrykkene rundt meg istedet for å fortrenge dem.

Denne julen for eksempel har jeg endelig klart å virkelig slappe av med menneskene jeg er glad i, nyte fridagene – den gode maten og de gode samtalene.

Det føles deilig å være i kontroll over min egen hverdag, istedet for å la teknologien styre den.

Du burde prøve du også.

«Fattige» mennesker har mer enn vi som har mye

Foto: Thomas Moen

Som dere som følger bloggen min vet, kom jeg akkurat hjem fra en tur til Madagaskar sammen med UNICEF og Choice (blogginnlegg fra reisen) hvor vi blant annet besøkte et par skoler med enorm fattigdom. På forhånd var jeg innstilt på at dette skulle bli sterkt, og at jeg skulle føle hjelpesløshet, medlidenhet og neste «se ned» på disse menneskene for at de ikke hadde noe som helst – jeg endte opp med å føle noe helt annet.

Menneskene jeg møtte hadde ikke nok vann til å vaske seg, de drakk væske fra kaktuser når de var tørste (som smakte helt forferdelig) og de få og lite næringsrike måltider – klærene var oppsmuldret og de var ofte syke.

Alikevel har jeg aldri møtt noen så positive, livsglade mennesker før. Dette gikk utrolig hardt inn på meg – hvordan kan disse «fattige» menneskene smile mer, være mer kjærlig og se mer positivt på livet enn noen andre mennesker jeg har møtt?

Hva har de som ikke vi har?

Her kom vi «rike» mennesker på besøk og skulle hjelpe (noe vi gjorde, og de var veldig takknemlige for.) dem til en bedre hverdag, lære dem om ernæring og sanitasjon – også ender det opp med at de lærer oss noe mye mer viktig.

Livet handler ikke om hvor mye du har, men med hvem du deler det med
– og hvordan dere støtter hverandre.

Blogging i Norge beveger seg i feil retning

Dette innlegget har jeg gått og tenk på i lang tid og vurdert om jeg skal skrive det eller ikke, men etter mine erfaringer som bloggmanager de siste seks månedene og som prosjektleder for over 30 bloggkampanjer bare i år, er mine inntrykk forsterket og jeg har bedre grunnlag for å dele mine meninger og tanker rundt blogging i Norge.

Foto: xlordashx

En ting er sikkert, bloggnorge beveger seg i feil retning.

Blogging har gått fra å være en fantastisk måte å uttrykke seg og kommunisere med andre på, til at bloggere streber etter flest mulig lesere, jakter på raske penger og provosere så mye som mulig for å få mest mulig oppmerksomhet.

Det er klart at det finnes unntak, men hvis man ser på de mest populære og majoriteten av bloggere i Norge, er det dessverre penger og trafikk som er i fokus.

Mange vil nok stusse på at dette innlegget kommer fra meg. Jeg er mest sannsynlig den personen som har jobbet mest med kommersiell blogging i Norge, men min intensjon har hele tiden vært å hjelpe bloggere og de kommersielle aktørene til å gjøre langvarige samarbeid som tilførte bloggeren OG leserne verdi. Dette er dessverre ikke måten de fleste jobber i dag, noe som bekymrer meg.

Måten kommersielle blogging gjøres på i dag er litt som hvis man fryser og tisser i buksa – behagelig i starten, men flaut og lite effektivt på sikt.

De fleste bloggere som tjener penger på bloggen sin gjør dette ved å klistre stygge annonser for dårlige produkter over hele bloggen sin til stor irritasjon og forstyrrelse for leserne, eller ved å skrive positivt om produkter de får selv om de liker dem eller ikke.

Dette skaper en liten troverdighet til leserne og kan ende opp med å skade merkenavnet til produktet som har sponset mer enn det styrker det.

Skal man omtale et produkt er det viktig at det tydelig synliggjøres om innlegget er sponset eller ikke samt dele både positive OG negative sider av produktet. Det er dessverre altfor få som gjør dette, og det ødelegger for bloggeren, produktet og troverdigheten til kommersielle blogging generelt.

Jeg har ingenting imot at folk tjener penger på bloggen sin, dette er noe jeg selv gjør, men det er stor forskjell på samarbeid eller salg av tjenester og kyniske annonser og tankeløse kampanjer. Det er fullt mulig å tjene penger uten å overdrive annonseplasser eller produktomtaler.

Reklame skal være relevant, ærlig og engasjerende. Det handler ikke om hvor mange som klikker på linken, leser omtalen eller ser annonsen, men hvor mange som faktisk kjøper produktet – det tror jeg mange fort glemmer.

Fordelen til bloggere er at de har en sterk troverdighet ovenfor leserne sine, da man ofte føler man kjenner bloggeren etter å ha lest bloggen over lengre tid. Troverdigheten er det viktigste man har og er noe man bør håndtere med stor respekt. Det gjør også at man har et ansvar ovenfor sine lesere i forhold til hva man anbefaler og hva man oppfordrer til. Hvis det skinner igjennom at man er kjøpt og betalt, slutter folk å stole på bloggeren – og slutter da også å lese den.

Du er aldri bedre eller viktigere enn leserne dine – sett pris på dem, og de vil sette pris på deg.

En annen ting som bekymrer meg er alderen på bloggerne, det er estimert at over 71% av registrerte blogger i Norge er under 17 år, og de såkalte toppbloggerne blir stadig yngre.

I 2008 var alderen på en toppblogger rundt 18, 2009 sank den til rundt 16 og nå i 2010 er Norges mest besøkte blogger en jente på 14. Heldigvis er Emilie (Voe) en svært oppegående jente som er et godt sunt forbilde for jenter og hun har en familie som støtter og hjelper henne, men de fleste unge bloggere forteller ikke engang til foreldrene sine at de blogger.

Barn bør ikke bruke tid og energi på å bli populær eller få flest mulig produkter i posten, men på å være sosial med vennene sine og nyte barndommen. Blogging har blitt et såpass stort fenomen i Norge at jeg mener det bør inn i skolen, og der kan de hjelpe med å fokusere på de positive aspektene av blogging som det å utrykke seg, kommunisere og sosialisere seg.

Norge og Sverige er helt unike når det gjelder alder og kjønnsfordeling, ser man til USA så er de fleste bloggere menn godt over 40 med god jobb og høy inntekt. Dette gjør at vi har andre utfordringer enn ellers i verden og statistikk og trender fra andre land kan ikke sammenlignes med oss.

Jeg har ingenting i mot at unge jenter dominerer bloggnorge, men jeg synes det er skremmende når fokuset er feil. Stort fokus på utseendet og kropp har nå i den siste tiden ført til oppfordring og ufarliggjøring av plastiske operasjoner og medisinske inngrep på kroppen – det skremmer meg å tenke på hva slags signaler dette sender ut til unge jenter som ser opp til disse bloggerne.

På bakgrunn av veien den kommersielle bloggingen går og hvor unge mange av bloggerne er, har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker å fortsette som bloggmanager på samme måte.

Jeg hadde et ønske og jobbet hardt for å finne gode relasjoner og lage varige samarbeidsavtaler mellom bloggere og store merkenavn, men verken merkenavnene eller bloggerne er klare for måten jeg ønsker å jobbe. Og da føles det feil å bidra og oppfordre bloggerne til å jobbe på en måte jeg ikke står for.

De fleste bloggere ønsker raske penger og tenker ikke på hva dette gjør med troverdigheten og merkenavnet deres. Jeg har opplevd at noen også forandrer personlighet med litt ekstra penger mellom hendene og blir til små divaer som ender opp med å kritisere leserene sine og mister respekten for sine samarbeidspartnere.

Dette er heller ikke noe jeg ønsker å ta del av.

Jeg ønsker å hjelpe bloggere, gi langsiktige råd og veiledning – ikke hjelpe de til å bli pengegriske, arrogante mennesker som på sikt vil miste lesere, samarbeidspartnere og all troverdighet som desverre har skjedd med noen bloggere, og som jeg er redd vil skje med flere i tiden fremover.

Jeg og folkene jeg jobber sammen med i Bootstrap Marketing har lyst til å bidra til at det vil bli lettere å finne dyktige bloggere som har godt innhold, som er interessant og som engasjerer. Bloggene som bidrar til et generelt høyere nivå og nye målgrupper i bloggnorge.

Jeg kommer blant annet til å legge mer tid og energi i BloggCamp, som er et arrangement som jobber for å sosialisere bloggere og øke kunnskap og kompetanse rundt blogging.

Vi kommer derfor ikke til å fungere som bloggmanagere på samme måte, men hjelpe bloggere som jeg mener har rette verdier og som fortsatt koser seg med å blogge.

I tillegg vil vi jobbe med kommersielle aktører og lære de hvordan de bør jobbe med bloggere på en måte som vil gi bedre resultat og styrke merkenavnet deres en måten de jobber nå. Vi ønsker å jobbe med kampanjer som engasjere leserne og tilføre verdi.

Jeg er gleder meg.

Hva synes du om bloggnorge?

Du er en merkevare

Leste en veldig interessant artikkel på e24.no akkurat som forteller at det personlige merkenavnet blir stadig viktigere, og på sikt vil være veldig sentralt i forhold jobbsøking og karriere generelt. Dette er basert på en masteroppgaver fra Stockholms universitet – Jeg kunne ikke vært mer enig.

Helt siden jeg startet mitt første firma når jeg var 18 har jeg vært ekstremt bevisst på min egen merkevare. Det å ha en stemme, engasjere seg i bransjen og gi folk en følelse av at man kjenner deg – gir en stor fordel når du skal ut å møte kunder, kollegaer og samarbeidspartnere.

Jeg begynte i starten kun å bygge merkenavnet mitt utenfor skjermen. Jeg valgte å skjerme privatlivet mitt litt ved å kalle meg et alias, men etter en tid tok jeg et oppgjør med meg selv og begynte å bygge merkenavnet Thomas Moen. Det var først da ting virkelig begynte å bevege seg fremover og mange flere mulighet åpnet seg.

Etter avgjørelsen var tatt var det mye lettere å ha fokus på å bygge merkevare. Jeg ble mer aktiv på bloggen og twitter, publiserte mine meninger oftere og deltok mer enn gjerne i debatter. Jeg deltok på så mange arrangementer som var mulig og sa ja til å holde foredrag gratis rundt omkring i Norge.

Etter en kort stund begynte lesertallene på bloggen å stige og antall mennesker som fulgte meg på twitter økte veldig. Det at jeg hadde en stemme og var aktiv gjorde at flere mennesker ble klar over hvem jeg var og hva jeg stod for, og innen kort tid kunne jeg også begynne å ta meg betalt for foredrag og kurs som jeg holdte. Samtidig fikk jeg stadig flere forespørseler om jeg kunne leies inn som rådgiver i selskaper som var nysjerrige på sosiale medier.

Jeg er overbevist om at mitt fokus på å bygge et merkenavn både online og offline bidro til at jeg mye raskere ble etablert i markedet og har ført meg til hvor jeg er i dag.

Er du bevist i forhold til hvordan du fremstiller deg på nett, har du fokus på å bygge deg selv som et merkenavn?

Man slutter aldri å være gründer