Facebook med «want it» knapp

Facebook har introdusert «want it» knappen, hva synes vi i SofaPrat om det?

Se flere videoer, og abonner via iTunes.

Intervju med Anita Krohn Traaseth (Tinteguri) – Mad Island

Jeg har startet en ny videoserie jeg kaller Mad Island, inspirert av Kevin Rose sin Foundation. I serien vil jeg besøke mennesker jeg finner interessante og prøve å bli bedre kjent med dem, jeg ser for meg at jeg får laget 6-9 intervjuer i året.

Denne videoen ble allerede publisert på lørdag til epostlisten min, hvis du ikke allerede er medlem av den – så kan jeg anbefale deg det for å få tilgang til innhold og invitasjoner til arrangement før alle andre.

Tilbake til intervjuet. Anita Krohn Traaseth er første dame ut, og for en dame. Hun har allerede inspirert tusenvis av mennesker med sin åpenhet, lederstil og pågangsmot. Jeg møtte Anita for at par uker siden, og vi tok en prat rundt lederskap, karriere, sosiale medier for bedrifter og veien hun nå tar HP.

Spent på hva dere synes, så legg gjerne igjen en kommentar etter du har sett videoen. Fungerer formatet? Hva kan bli bedre?

The World We Explore – Sir Ken Robinson

Et flott foredrag av Sir Ken Robinson, en meget smart mann jeg ser veldig opp til.

Red Bull bruker gamle virkemidler i nye kanaler

Forrige uke gjennomførte Red Bull noe så «old school» som et tradisjonellt PR stunt. Det hadde ingenting med banner annonser, tv reklamer, teknologi (jo, men ikke ift markedsføring) og det var ikke direkte målbart inn til salg. Det var bare spektakulært, modig – og genialt.

Ideen var enkel. La oss sette verdensrekord i lengste frittfall, ved å hoppe fra 36 576 meter – og samtidig være første mann til å bryte lydmuren.

Jeg skal ikke prate så mye rundt selve stuntet, dere kan se bilder, film og annen info på nettsiden deres – det jeg vil gjøre, er å prate om hvordan Red Bull skapte verdens mest vellykkede sosiale medier kampanje.

Fordi oppmerksomheten og engasjementet Red Bull skapte var ikke via «lik denne og vinn en vespa» konkurranser, eller «vi gir bort gratis burgere resten av livet» kampanjer. Det var ved å bruke sosiale medier der sosiale medier fungerer best – ved få folk til å prate, uten å mase.

Stuntet brukte ikke sosiale kanaler til å spre budskapet, men de brukte folkene i de sosiale kanalene til å spre budskapet – frivillig. Red bull skapte en god gammeldags snakkis – som er perfekt for sosiale medier.

De kunne ha valgt å putte alle pengene de har brukt på stuntet på annonser og tradisjonelle kampanjer – men innså at de kunne få mye mer oppmerksomhet og engasjement med å gjøre noe anderledes – og utradisjonelt.

Her har mange mye å lære.

Jeg sier ikke at alle selskaper som skal prøve å få oppmerksomhet nå skal lage ballonger og sende opp medarbeidere i stratosfæren, jeg sier bare at det er på tide at flere merkevarer begynner å tenke litt mer utradisjonellt og våge å satse på noe anderledes.

Red Bull førte tusenvis av mennesker sammen for å oppleve dette, og lot dem kommunisere via kanalene de normalt kommuniserer via. De forstyrret ikke, men fikk oppmerksomhet på en genuin måte.

Som min venn Petter Gulli så elegant sier det: » Hvis du ikke har noe å si, hold kjeft – og skap noe det er verdt å prate om.»

Det var DET Red Bull gjorde, og det er det jeg utfordrer flere merkevarer til å begynne å gjøre.

Foto: Red Bull Stratos

Jeg blir byråleder i Good Morning

Da er nyheten ute og jeg kan endelig dele den med dere!!  Fra 1. november begynner jeg som byråleder i det digitale produksjonsbyrået Good Morning!

Det ble mange lunsjer, mange spennende tilbud og vanskelig å få oversikt etter at jeg annonserte at DIST legges ned – likevel ble ting raskt mye klarere etter jeg tok en kaffe med Eirik og Jørgen (2 av gründerene) på Sjakk Matt for 2 ukers tid siden. Vi fikk umiddelbart en svært god kjemi, og magefølelsen min skrek ut at dette var det riktige valget.

Tiden fremover kommer til å gå med på å bli bedre kjent med mine nye kolleager og kundene våre, og jeg gleder meg til å dele alt jeg lærer ved dette veiskillet og i tiden fremover.

Det er litt rart, men mest veldig kult, å se tilbake på hvor jeg startet for ikke så altfor mange år siden – og alt det morsomme jeg har opplevd frem til nå. Mye har skjedd på mine 28 år, og jeg er overbevist om at de neste årene kommer til å bli like spennende og like lærerike!

Jeg kommer fortsatt til å blogge, fortsatt til å dele og engasjere meg – men endel av prosjektene mine går inn i GM hvor jeg også går inn som partner og medeier. Jeg har gjort en vurdering og bestemt meg for å gå all in her og virkelig gi gass!

Gleder meg!

Hvor er mitt Hovden?

Orginalt publisert som en kronikk i Fedrelandsvennen fredag 12. oktober 2012.

Kjære Hovden, vi har kjent hverandre siden jeg var 3 år (1986). Frem til jeg var i midten av tenårene var du hjemmet mitt, og den dag i dag føler jeg fortsatt at jeg kommer hjem når jeg besøker min mor, som enda bor her.

Men hjemmet mitt har forandret seg veldig siden jeg vokste opp, og ikke til det bedre dessverre. Det ligger er mørkt lag over Hovden for tiden, et mørke fyllt av sjalusi, egoisme og kapitalisme.

Urealistiske høye hyttepriser, konkurranser om å ha den største, feteste Audien og de dyreste afterski outfitene som for øvrig sjeldent sees i forbindelse med verken ski eller snowboard. Dette er fastboende og besøkende som er mer opptatt av å vise seg frem – enn å nyte nydelige Hovden.

Dette gjør at de trofaste turistene, som elsker mitt Hovden, forlater det. Like sikkert som at vinden sakte blåser de høstgule bladene av trærne her oppe – gir stadig flere opp mitt Hovden.

Jeg er kanskje for ung til å si dette, men i gamle dager var det en helt annen energi her. Alle som bodde her hadde samme mål; få flere til å besøke den vakre bygden vår. Bedrifter samarbeidet, folk heiet på hverandre og både latter og smil satt løsere.

Nå sitter alle bedriftene på hver sin tue og skuler på hverandre. Skisenteret nekter visse bedrifter å kjøre i bakken deres, og det koster nesten en månedslønn og kjøpe et årskort for en liten familie. Mange baksnakker hverandre og ofte minner hele miljøet her oppe om en dårlig episode av Hotell Cæsar.

Hyttefolk jeg har kjent i 10-15 år er enig med meg, Hovden har forandret seg. Vi jobber ikke for et og samme Hovden lenger – men for hvert vårt.

Det gjør at vi alle taper.

La oss finne tilbake, la oss heie og hjelpe hverandre igjen. La oss jobbe for ett Hovden – ett Hovden hvor nestekjærlighet, naturglede, entusiasme og positivitet går foran.

Jeg vil ha mitt Hovden tilbake.

Trenger vi «social share» knapper?

Se flere videoer, og abonner via iTunes.

Kommentarfeltet er tilbake

Da har det gått litt under en mnd siden jeg som et eksperiment tok vekk kommentarfeltet, for å se hva slags reaksjoner det skapte og om jeg kom til å savne det.

Diskusjonene og reaksjonene det skapte var veldig spennende å følge. Mange synes det var teit, mange synes det var en god ide.

Så hvorfor åpner jeg kommentarfeltet igjen?

Vel, selvom jeg nå får flere «kommentarer» via de sosiale kanalene enn før, så savner jeg de (om få) kommentarene jeg fikk på bloggen. Det at noen hadde tatt seg tid til å skrive til meg, legge igjen et fotspor. Jeg innser også at det er vanskelig å følge diskusjonene på så mange steder – og de innleggene som da virkelig starter debatter er det veldig praktisk med et kommentarfelt hvor folk kan diskutere på et sted.

Det har vært spennende å teste, men for min del foretrekker jeg å ha et kommentarfelt på bloggen min.

Enig? (<- se, jeg kan spørre dere om feedback igjen!!)

Hvordan går det med jobbsøkingen Thomas?

Det er litt over fjorten dager siden vi i DIST fikk beskjed om at driften legges ned, og dagene har vært både travle, intensive og spennende. Jeg vil først og fremst takke alle som har sendt trøstende ord, støtte erklæringer og spredd innlegget mitt videre i nettverket sitt – det setter jeg veldig stor pris på.

Helt siden nyheten ble sluppet har jeg vært så heldig at det har kommet mange tilbud og forespørsler fra alle slags selskaper – og jeg har brukt tiden frem til nå på å drikke mye kaffe, spise lunsjer og middag for å bli bedre kjent med alle av dem. Hele 17 tilbud har jeg fått og kjørt en prosess med, og litt etter litt jobbet med å få ned listen til rundt 5.

Nå står jeg igjen med 4 svært spennende, og forskjellige, miljøer som jeg sammen med de skal finne ut om vi er den gode matchen vi føler vi er – og til slutt falle ned på hva som blir mitt nytt nye arbeidssted. Alle kandidatene er superspennende og både utfordrer meg faglig, samtidig som de gir meg godt rom for å vokse.

Jeg føler meg utrolig heldig og priviligert som har kommet så godt ut av en i utgangspunktet trist situasjon, og har virkelig blitt overveldet av responsen fra markedet.

Jeg deler mer når jeg vet mer 🙂