Movember er som hvert år svært synlige i alle kanaler, jeg synes det er kjempepositivt at så mange engasjerer seg. Det at det samles inn millioner av kroner til forskning og lignende er utelukkende positivt. Likevel føler jeg at selve saken, prostatakreft, av og til får for lite oppmerksomhet. Derfor anbefaler jeg alle å lese dette innlegget, og sende det videre til de dere kjenner som trenger å vite mer om prostatakreft. Du kan også lese mer (og det er her all informasjonen i dette innlegget er hentet fra) på Kreftforeningen sine nettsider.
SYMPTOMER
I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen.
Vanlige symptomer er:
- tynn og svak urinstråle
- hyppig vannlating
- vanskelig å tømme urinblæren
- blod i urinen
- smerter i rygg og skjelett
Svak stråle og hyppig vannlating kan også være på grunn av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men legeundersøkelse er nødvendig for å konstatere dette. Etter hvert som svulsten vokser kan prostatakjertelen klemme på urinrøret, og dermed kan det oppstå vansker med å tømme urinblæren.
I noen tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i urinen. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.
Smerter i nedre del av ryggen er i mange tilfeller det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen.
I noen tilfeller kan spredning til  skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Har du, eller har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte din lege.
Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker bør du kontakte lege.
Ã?RSAKER OG FOREBYGGING
Alder, arv, hormoner, miljø og livsstil ser ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.
Når det gjelder kost og livsstil er dette foreløpig ikke så godt klarlagt at Helsedirektoratet gir spesielle anbefalinger for forebygging av prostatakreft utover deres generelle helseanbefalinger.
Les også Kreftforeningens generelle helseanbefalingene i forhold til kost,fysisk aktivitet eller tobakksbruk.
Arvelighet
Menn fra familier der flere nære slektninger har hatt sykdommen eller to har fått prostatakreft før fylte 60, kan ha en økt risiko for prostatakreft. �rlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50 årsalderen eller før, avhengig av alderen til familiemedlemmene som har hatt prostatakreft.
Menn med kjent brystkreftgen 2 (BRCA2) i familien, eller som har opphopning av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger kan ha økt risiko for prostatakreft. I slike tilfeller bør årlig PSA-måling vurderes fra 40 årsalderen.
Er man i noen av disse gruppene, anbefales vurdering for oppfølging av genetisk veileder. Les mer om arvelig kreft.
PSA-prøver
PSA er en blodprøve som måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet og kan tas av fastleger når pasienten ønsker det. Dersom en ønsker å ta en PSA-prøve, prostataspesifikt antigen, skal legen informere om testen og konsekvensene dersom den er forhøyet.
Helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer for prostatakreft anbefaler i dag ikke et organisert screeningprogram for prostatakreft hos symptomfrie menn.
ER DET BARE ELDRE MENN SOM FÃ?R PROSTATAKREFT?
Prostatakreft er den desidert største kreftformen i Norge med nesten 5000 nye tilfeller i året. En av åtte menn i Norge får prostatakreft i løpet av sin levetid, men nesten 90 % av de som får diagnosen er i live fem år etter diagnosetidspunkt. Det er imidlertid mange som lever med bivirkninger av behandling, som for eksempel inkontinens og impotens. Det er sjeldent at menn under 50 år får prostatakreft. Risikoen øker med alderen og vel 90 % av de som får prostatakreft er over 60 år.
Bør alle menn ta PSA-test?
På bakgrunn av foreliggende forskning anbefaler ikke Kreftforeningen systematisk PSA-screening for prostatakreft. Grunnen til det er at PSA regnes som et noe usikkert diagnoseverktøy. Det vil si at mange pasienter blir overbehandlet/får mer behandling enn hva som kanskje er nødvendig. En gylden regel er at om man er usikker på egen helse, så bør man ta kontakt med legen. Dersom man har mange i familien som har hatt prostatakreft bør man være ekstra oppmerksom.
Vi mener derfor at det er nødvendig at man forsker mer innenfor dette området slik at man kan finne nye og bedrediagnoseverktøy (biomarkører). Da kan man stille riktigere diagnose og dermed gi mer personlig tilpasset kreftbehandling til hver pasient. Pengene som samles inn gjennom Movember skal bl.a. gå til å finne nye og sikrere biomarkører innenfor prostatakreft.
HVORDAN KJENNER JEG ETTER SYMPTOMER PÃ? KREFT I TESTIKKEL?
Testikkelkreft er vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år.Forekomsten av testikkelkreft er økende. I Norge og Danmark er antall tilfeller doblet siden 1950 og er i dag den høyeste registrerte i verden. Testikkelkreft har ofte få symptomer. Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testikkelen kan være eneste symptom.
Les mer om Movember her, og prostatakreft her.