Det har blitt en tradisjon at jeg hvert Ã¥r lager en godt nytt Ã¥r video, dette Ã¥ret er intet unntak. Blir avbrutt mitt inni pga noen ringer pÃ¥ døren, og kanskje ikke sÃ¥ strukturert som vanlig – men det ble ihvertfall en video.
Jeg avslører også en hemmelighet iløpet av videoen.
Ã?nsker dere alle et riktig godt nytt Ã¥r! 2010 har vært bra, 2011 blir fantastisk! 🙂
Vi snakker om @jorgenhelland og #kjokkenfesten sitt blogginnlegg om eksperter i sosiale medier, også ønsker vi alle en god jul!
Ã?nsker du Ã¥ være publikum under innspilling av episode nummer 100? Send en epost til sofaprat (a) gmail.com 🙂
Se flere episoder og abonner via RSS eller iTunes (eller begge).
Foto: Agnete Brun/Euforia Film
Det er ikke ofte jeg anbefaler filmer, og ihvertfall ikke norske filmer. Men Kongen av Bastøy er en film jeg mener alle burde se, den griper tak i deg fra første scene og slipper deg ikke før rulleteksten glir over lerrete.
Jeg er ikke, og ønsker heller ikke bli en filmanmelder – anbefaler derfor å lese Montages sine tanker rundt filmen.
Jeg ønsker bare å formidle at det er en film som er av en helt annen klasse enn de aller fleste norske filmene jeg har sett, og skuespiller prestasjonene er av ypperste klasse. I tillegg er lyden, musikken og filteret brukt helt fantastisk og får deg virkelig til å glemme at du sitter i en kinosal.
Historien forteller om livene til guttene på et opdragelsesanstalt for forsømte Gutter på 1900 tallet og er basert på faktiske hendelser.
Filmen er sterk og belyser en del av den Norske historie vi bør skamme oss over, jeg håper filmen får annerkjennelsen og seertallene den fortjener.
«Er det noe jeg elsker, sÃ¥ er det Ã¥ stÃ¥ pÃ¥ en scene og dele tanker og meninger med mennesker og ikke minst dialogen etterpÃ¥.» – Thomas Moen
Jeg holder rundt 40 foredrag i året og har holdt foredrag for kunder som GE Moneybank, Sparebank 1 SR-Bank, Stormberg, Kommunikasjonsforeningen, Dataforeningen, Høyskolen i Bodø for å nevne noen.
Jeg skreddersyr foredragene etter ønske og kan snakke om det meste rundt sosiale (nye) medier, inspirasjon, entrepenørskap og kommunikasjon.
Ã?nsker du at jeg skal holde foredrag hos din bedrift?
Thomas deler mange av foredragene gratis på Slideshare, du kan også se foredrag fra Høyskolen i Bodø (des. 2009).
Videoen over er av Jason Fried fra 37 Signals hvor han deler tanke sine rundt effektivitet, arbeidsplass og arbeidsmiljø. Det er en video jeg anbefaler alle å se, spesiellt mennesker som har lederstillinger. Jeg mener Jason har noen svært gode poenger og tanker rundt hvordan den perfekte arbeidsplassen og arbeidsmiljøet bør være – for å få gjort mest mulig.
Jeg har brukt mye tid og energi i år på å bli bedre til å arbeide. Jeg har alltid jobbet mye, og alltid vært svært dedikert til jobben – men aldri tatt meg tid til å tenke over om jeg yter maksimalt eller ikke. Et ledd av å bli bedre er å kunne strukturere arbeidsoppgavene mine bedre, dette med arbeidsplass og arbeidsmiljø er den neste naturlige steget for å bli enda bedre, strukturert og effektiv.
Arbeidsdagen vår er byttet ut med arbeidsperioder.
Jason sammenligner arbeid og søvn i videoen over. Han sier at på samme måte som søvn har mange stadier og det tar tid før man faktisk går inn i tung søvn, har arbeid samme oppbygging av faser. Blir man forstyrret mens man sovner må man gå igjennom alle fasene på nytt før man havner i dyp søvn igjen, det samme skjer når du arbeider.
Når er sist gang du satt på kontoret og jobbet i over 2 timer uten at du ble forstyrret? Jeg kan ikke huske en eneste gang jeg har sittet så lenge i arbeidstiden uten at noen har kommet inn på kontoret, ringt eller ropt på meg.
Dette gjør at når folk virkelig ønsker å få arbeid gjort, så søker de til steder de ikke blir forstyrret. Før eller etter kontortid sitter ofte folk å jobber, eller man foretrekker et hjemmekontor hvor man selv velger når man skal bli forstyrret – eventuelt på fly eller buss hvor du ikke har kollegaer rundt det.
Det er ikke de 5 minuttene på Facebook i blant som ødelegger arbeidsflyten din – det er kollegaer og møter.
5 minutter av og til på sosiale medier et par ganger iløpet av arbeidsdagen er den moderne tid sin røykepause, og det viktigste poenget – det er tid vi selv velger å bli forstyrret. Vi velger ikke når kollegaer stormer inn på kontoret, noen ringer deg eller roper på deg. Altså, vi blir forstyrret i arbeidet vårt og må starte på nytt for å komme inn i en effektiv modus hver gang dette oppstår.
Møter er en av våre verste fiender.
I tillegg til kollegaer, og spesiellt da prosjektledere som konstant henger over deg – er møter den moderne arbeidsplass sin verste fiende. Det er flere grunner til dette, blant annet at det aldri skjer noe arbeid i disse møtene – man bare planlegger hva man skal gjøre når man er ferdig. Når man først er ferdig i møte så er det et nytt møte man skal i som gjør at man aldri faktisk rekker å gjøre arbeidet man planlegger.
Møter er som oftest satt opp til 1 time av ganger, og vi har en tendens til å bruke opp hele. Jeg vurderer veldig sterkt å sette 15 minutters regel på møtene mine, slik at vi blir tvunget til å være effektive.
En annen utfordring med møter er at det som oftest er altfor mange med i dem, folk som nødvendigvis ikke trenger å være der – som koster selskapet penger. 1 møte med 10 mennesker er faktisk 10 timer med arbeid som IKKE blir gjort, det er det nok ikke mange som tenker over.
Så hva bør vi konkret gjøre, for å få bedre arbeidsplasser og bedre arbeidsmiljø?
Jeg tror de 2 punktene over vil gjøre underverker for de aller fleste arbeidsplasser, og gjør at vi faktisk ønsker å reise til kontoret når vi vil jobbe. Det vil gjøre oss mer effektive og gi oss en bedre følelse av kontroll i hverdagen vår.
Hva synes du?
Foto: Some rights reserved by Shadowgate
For et par uker siden var jeg i Skottland på pressetur (les betalt tur) sammen med 2 andre bloggere (Ulrikke og Annette). Det var en svært hyggelig tur hvor jeg fikk se mye av Edinburg, spist god mat og ble bedre kjent med hyggelige mennsker – men før jeg forteller mer om det vil jeg gjerne se på turen og gjennomføringen fra markedsføringsøyne.
Denne type turer er slike man spanderer på journalister for at de skal få mulighet til å besøke byen/landet man representerer og at de forhåpentligvis skriver masse positivt om det når man kommer hjem. Fra minuttet vi landet på flyplassen til vi gikk ut av taxien på vei til flyet som skulle ta oss hjem igjen var fullstappet med ting vi skulle oppleve, nesten for mange. Spesiellt med tanke på at det var bloggere de hadde med seg, ikke vanlige journalister. Heldigvis var de flinke til å tilpasse seg tilbakemeldingene vi ga dem – noe som ga oss mye mer frihet enn først planlagt.
Jeg tror det er veldig riktig av Visit Scotland å bruke bloggere for å nå nøye målgrupper, men jeg tror de må tilpasse disse presseturene litt for at det skal fungere optimalt. Dagen jeg likte best var dagen jeg var nogenlunde fri, men hadde en svært velinformert guide tilgjengelig som kunne assistere meg om jeg lurte på noe eller trengte annen hjelp.
Alt i alt var turen svært vellykket, og både jeg og jentene jeg reiste med koste seg, men det mest takket være tilpasningsdyktige og karasmatiske vertinner (Katy og Kirsty) istedet for tettpakket program og veldig pressevri på det hele.
Nå til mine tanker rundt Skottland og hva jeg opplevde.
Jeg trives veldig med å reise – elsker å se nye steder, møte nye mennesker og lære om historien til landene jeg besøker. Så en slik reise om dette er midt i blinken for meg, særlig siden jeg er veldig glad i britiske mennesker som er veldig åpne og hyggelige.
Reisen til Skottland
Det er ikke langt til Skottland, ikke mer enn en og en halv time med fly. Turen over gikk smertefritt og det er veldig enkelt å få tak i taxi etc som kan kjøre deg de 20 minuttene det tar inn til sentrum av Edinburgh.
Overnatting
Vi bodde på hotellet The George Edinburgh som var et hotell med svært høy standard. De ansatte var svært serviceinnstilte, frokosten smakte nydelig og rommene var både pene og rene. Hotellet lå rett i hovedgaten i Edinburgh og det var enkelt å finne tilbake etter at man hadde vandret et par timer rundt i byen.
Opplevelser
Som jeg nevner over så hadde vi et veldig tett program, så vil ikke fortelle om alt vi opplevde, men vil dra frem et par ting jeg koste meg ekstra med. Første dagen besøkte vi Edinburgh College of Art hvor jeg i nesten 2 timer fikk lov til å sitte i en ring og prate med rundt 8 studenter som brukte kommunikasjon til å formidle kunsten sin – ekstremt spennende, lærerikt og interessant. Dagen etterpå fikk jeg en personlig whiskey guide som lærte meg masse om skotsk whiskey på The Scotch Whiskey Experience uten at jeg følte meg som en dum turist, jeg fikk til og med finne hva slags whiskey som passer min palett. Siste dagen var jeg innom underjordiske gater fra 17 hundre tallet kalt Mary King’s Close som var både småskummelt (de blandet inn spøkelseshistorier) og interessant (de lærte oss mye om hvordan hverdagen var under den tiden).
Natur og arkitektur
Skottland er ekstremt vakker. Det å stå på toppen av slottet i Skottland og se utover kysten, fjellene og dalene var en mektig opplevelse. I forhold til arkitektur så anbefaler jeg alle å besøke gamlebyen i Skottland – hvor du finner smale gamle gater, vakre bygninger og hyggelige mennesker i gatene.
Konklusjon
Skottland er absolutt et sted jeg kan anbefale alle å ta en tur til – både hvis du reiser med familie, kjæreste eller vennegjeng. Det er masse å oppleve, masse å se og mange hyggelige mennesker å møte.
Skjermbilde av første utgave av VG+
I dag lanserte VG første versjon av iPad applikasjonen deres, som Urke så elegant kaller en «brettavis». Jeg har testet applikasjonen litt over en time i dag (både morgen og kveldsutgaven) og jeg tror VG virkelig er inne på riktig spor her – både for sin egen del, men også for andre aviser som vil gjøre innhold tilgjengelig på håndholdte enheter.
VG+ heter applikasjonen og 2. utgaver blir publisert hver dag, en 06:00 og en 18:00. Det er en redaksjon på 7 mennesker som sitter og velger ut innhold fra VG og tilpasser de til lesebrettet. Tanken er at man skal lese VG+ til frokost og i sofaen når man har kommet hjem fra jobb – og det er her jeg mener VG gjør noe veldig riktig.
VG+ ser jeg på som en mulig erstatter for papiravisen (ihvertfall for de som ikke leser papiraviser ofte), ikke en erstatning for nettavisen. Personlig så leser jeg kun 1 avis i uken (Dagens Næringsliv lørdag), som jeg tar meg svært god tid til å lese og virkelig koser meg med. Jeg leser så og si alle artikler og sørger for å ikke bli forstyrret av telefon, notifications etc – jeg er inne i lesemodus.
Jeg er ikke i samme modus når jeg leser nettaviser. Mine besøk tar gjerne ikke mer enn 30 sekunder til under 1 minutt og jeg leser nesten aldri ferdig artiklene som blir publisert. For meg er nettaviser en quick getaway når jeg trenger et par sekunder fri fra jobb – til å sjekke om noe viktig har skjedd, ironisk nok får jeg oftere vite ting via Twitter før jeg leser om det i nettavisen.
Nettaviser er ikke stedet jeg tar meg god tid og leser dybdeartikler om ting, noe jeg gjør med papiraviser – bare at jeg sjeldent leser en papiravis. Mye på grunn av at papiraviser ikke alltid er tilgjengelig for meg, men også på grunn av format og innhold. Det jeg savner mest i forhold til funksjonalitet er muligheten for dialog (kommentarer etc) og at det ikke er verktøy for å dele videre via Twitter, Facebook etc.
For meg er VG+ en verdig arvtaker til papiravisen, da snakker jeg om hovedkonseptet til VG+ – ikke grensesnitt og innhold. Det er altfor tidlig å si noe om innholdet enda, og grensesnittet er som forventet.
Jeg kommer til å benytte meg av applikasjonen på akkurat den måten jeg tror VG ønsker, som en erstatter av papiravisen som jeg leser 2 ganger daglig istedet for 1 gang. Jeg håper flere aviser tar etter og eksperimenterer videre med denne løsningen, og håper DN snart følger etter (PDF appen er litt småklein).
Til slutt et viktig spørsmål, og kanskje det viktigste spørsmålet for VG. Er vi villig til å betale for dette? Arnstein oppsummerer dette bra i sin bloggpost rundt dette:
«VG+ er en fin presentasjon av de nyhetene vi får gratis på VG Nett, og da er vi veldig usikre på hva det er som skal skape betalingsvilje hos oss.» – Arnstein Larsen
Personlig er jeg villig til å betale for det, men ikke mye – 40-60,- i mnd feks hadde vært en helt kurant pris. Det er ikke en pris jeg tror mange andre er villig til å betale, ihvertfall ikke med dagens innhold.
Jeg tror VG må lage eksklusivt innhold til VG+ som går i dybden av sakene og virkelig synliggjør god journalistikk – DA er folk villig til å betale for det. Ellers blir det bare en litt forbedret versjon av VG NETT, som jeg kan få tilgang til gratis.
Hva synes du om VG+ og er du villig til å betale?
Jeg har lagt merke til en trend den siste tiden, som jeg synes er interessant – og gjerne vil ha deres mening om. Inflytelsesrike bloggere med tusenvis av lesere som deltar i konkurranser på nett hvor de, på grunn av sine følgere, tar over hele konkurransen og vinner uten store problemer.
Altså mennesker som over tid har jobbet seg opp en lojal tilhengerskare som de oppfordrer til å hjelpe dem med å for eksempel stemme på dem. Med dette oppnår bloggeren å vinne sydenturer, bærbare datamaskiner og så videre.
I utgangspunktet er det ingenting galt med dette, selvom jeg har sett mange som har reagert. Det kan sammenlignes litt med når en kjendis bruker sin status til å få fordeler – i utgangspunktet helt greit, men mange reagerer.
Hva er dine tanker rundt dette?
Sofaprat #96 – Facebook med nye profilsider from SofaPrat on Vimeo.
Se flere episoder og abonner via RSS eller iTunes (eller begge).
tornsuits.com 