2 historier fra Tyrkia – om hvordan man skal unngå forstyrrende kommunikasjon

Se flere videoer, og abonner via iTunes.

Jeg holder foredrag på Webdagarna i Gøteborg 11. september

11. september skal jeg holde mitt første foredrag utenfor Norge, Webdagarna er en av Sveriges desidert største og mest kjente konferanse for digitale kanaler. Foredraget mitt har jeg kalt «the best advertising does not always look like advertising», noe vi i DIST brenner veldig for.

Scenen fylles av svært dyktige mennesker som har sterke meninger innen digital kommunikasjon, du kan se komplett program her.

Håper jeg ser noen av dere der!

60% av amerikanske bedrifter blogger, hvorfor gjør ikke norske bedrifter det samme?

I følge en fersk undersøkelse blogger 60% av amerikanske bedrifter, 35% av disse blogger minst en gang i måneden. Jeg har dessverre ikke nøyaktige tall til det norske markedet, men det vil overraske meg hvis mer enn 10% av norske bedrifter blogger.

Hvorfor er det sånn? Hva er det amerikanske selskaper ser i blogging, som ikke det norske markedet ser?

Jeg tror mye av grunnen til at norske bedrifter enda ikke har sett potensiale i verktøyet blogg er de såkalte rosabloggerene. Det at unge jenter klarer å utnytte denne kanalen til å bygge personlig merkevare, tjene penger og skaffe seg oppmerksomhet i pressen – gjør at få bedrifter tør å satse på blogging, pga folks inntrykk av blogg.

I stedet for å se ned på rosabloggerene, er det på tide at bedrifter begynner å lære av de. Disse bloggene benytter seg av metoder, og oppnår effekter, som norske bedrifter bare drømmer om i sosiale medier. Så lær av dem, i stedet for å gjøre narr av dem.

Jeg utfordrer flere norske bedrifter til å blogge. Gjør som Netcom eller Tinteguri – lever verdi, ikke prøv å selg. Sosiale medier handler om relasjonsbygging, og har du en sterk nok relasjon – så kommer folk til deg istedet for konkurrenten.

En blogg er en perfekt måte for å gi verdi på, hvis innholdet er bra nok selvfølgelig.

Vår oppsummering av Social Summer – og hvor veien går videre

2. august arrangerte Helene, Skavhellen og jeg Social Summer for andre gang. Basert på tilbakemeldingene og egne refleksjoner er vi generelt fornøyd med arrangementet. Folk koste seg, stemningen var god, maten var god og det var dyktige mennesker på scenen.

Alikevel føler vi at vi kan gjøre bedre. Vi innser blant annet at det faglige ikke ble så bra vinklet som vi hadde håpet. Menneskene på scenen var flinke, og leverte – men det var lite nytt som kom opp på bordet. Det er blant annet dette vi kommer til å jobbe mye med frem til Social Winter 17. januar. Dette tar vi på vår kappe. Vi må være flinkere til å definere temaene vi ønsker at skal bli tatt opp og snakket om.

Vi klarer å fange den unike stemningen, vi klarer å skape en unik setting for å møte og skape nye kontakter – nå må vi bare knekke koden for å blåse sokkene av dere rent faglig også. Noe vi vil jobbe hardt for å klare å oppnå!

Vi har blant annet lyst til å teste ut debatter i en litt tøffere form enn man normalt ser. Der målet er å faktisk debattere, der folk er uenige – blir engasjerte og deler nye tanker.

Vi har også lyst til å ikke bare snakke caser, men gå mer i dybden om hva som faktisk trigger folk – og hvorfor. Kanskje det er på tide at ikke bare kunder og rådgivere står på scenen – men folk som jobber med å forstå menneskelig adferd?

Vi vet ikke enda, vi vet bare at dette er utrolig spennende og motiverende.

Vi storkoste oss på Social Summer, ingen tvil om det. Tilbakemeldingene vi får beviser at folk ønsker å delta på arrangementene våre – der det faglige og sosiale er like viktig.

Nå må vi bare finne den perfekte formelen for å skape enda mer magi med dere.

Kom gjerne med innspill.

Dette blir gøy!

Hvorfor har jeg plutselig 71 395 følgere på twitter?

Som mange har lagt merke til, har jeg plutselig fått svimlende 71 395 følgere på Twitter, fra mine normalt rundt 8000 tilhengere. Jeg aner ikke hva som har skjedd, men forrige helg gikk tallet plutselig drastisk opp. Først opp til 40k, så 70k. De nye «følgerene» mine er åpenbart falske.

Jeg har spurt Twitter om hjelp, uten noe svar. Det merkelige er at jeg ikke fikk mail om alle de nye følgerene, eller at de dukket opp i «interactions» i min feed. Kontoene er fake, men inneholder «ekte navn» og profilbilder – og de fleste har tvitret litt.

Veldig frustrerende. Jeg håper at Twitter snart oppdager og fjerner de fake kontoene, slik at jeg går tilbake til normalen igjen.

Neste generasjons lederblogg?

Se flere videoer, og abonner via iTunes.

Blogging bør ha aldersgrense

Det er uttalelsen jeg kommer med i dagens VG. Først og fremst fordi jeg ønsker en ordentlig debatt rundt dårlig involvering fra spesielt foreldre, men også skoler, i forhold til barns møte med den digitale hverdagen. Men også fordi jeg ofte (og stadig oftere) ser altfor unge barn publisere innhold som kan være uheldig for dem, uten å selv vite konsekvensene av dette.

La det være ingen tvil, jeg synes blogging er et fantastisk verktøy, og har masse positivt med seg – også for barn. Man blir flinkere til å uttrykke seg og man finner andre mennesker som har felles interesser. 

Alikevel mener jeg at voksne bør være tilstede, hjelpe og følge opp barn – slik at barn får et bra, og trygt, møte med den digitale hverdagen. Barn kopierer dem de ser opp til, det har de alltid gjort. Dette gjelder selvfølgelig også på nett. Barn kan raskt ende opp med å eksponere personer som ikke ønsker det, henge ut andre og dele upassende bilder – uten at man selv ser at det er feil. Dette kan få konsekvenser ikke bare for barnet, men for andre barn.

Internett er ikke privat, informasjonen du deler er tilgjengelig for alle (særlig på blogging) – og det er derfor ekstra viktig at noen hjelper de unge inn i denne verdenen.

Så derfor er min soleklare oppfordring til foreldre (og skolen):

• Ta ansvar for unge, også på nett (kronikk jeg skrev i fjor)
• Sett deg ordentlig inn i de digitale kanalene barnene dine vil møte, bruk de og forstå konsekvenser og muligheter. Prat gjerne med andre foreldre, og skolen – hjelp hverandre.
• La gjerne barnet ditt blogge og bruke andre sosiale kanaler, men vær tilstede for hjelp og støtte. Gå igjennom jevnlig innholdet som blir publisert og prat igjennom hva som er greit og ikke, og hvorfor.

Sosiale medier er et fantastisk verktøy, men det er viktig at man forstår både muligheter og konsekvenser før man slipper barn ut på isen for å leke.

Det å være personlig kan svi, men er som oftest verdt det

«Aldri før har så mange meldt seg av epostlisten min, men aldri før har jeg fått så mange gode tilbakemeldinger – og fått muligheten til å bygge enda tettere relasjoner til folk som er interessert i det jeg har på hjertet.»

Jeg sitter akkurat nå på et tog fra Torp flyplass på vei inn til kontoret. Jeg har akkurat hatt en avslappende uke i Tyrkia sammen med Skavhellen, men ser veldig frem til å komme meg på jobb igjen. Tilbake til virkeligheten.

På flyet ned til Tyrkia skrev jeg en mail til epostlisten min, noe jeg gjør av og til når jeg føler jeg har noe på hjertet. Av og til er det faglige ting, av og til er det arrangementer jeg ønsker å invitere på – og av og til så er det personlige tanker og refleksjoner. Mailen jeg skrev på flyet ned til Tyrkia var av den siste sorten, uten at det var særlig planlagt. Det var bare rett og slett det fingrene mine hadde på hjertet i den skrivende stunden, slik jeg liker å skrive disse mailene.

Det var nok første gang jeg var såpass personlig som jeg var, og jeg må innrømme at jeg var litt usikker før jeg klikket send. De menneskene som har skrevet seg opp på denne listen er en god blanding av «profesjonelle» relasjoner og personlige relasjoner, og jeg kunne se for meg at noen ikke ønsket å kaste bort tiden sin med å løse om mine refleksjoner over livet – og hvor viktig balanse er. Etter å ha tenkt meg om et par ganger, så valgte jeg å sende mailen – og ventet spent på tilbakemeldingene.

Det første som skjedde var at det datt inn et par stykker som valgte å melde seg av epostlisten min, dette har skjedd en gang før (altså bare en som har meldt seg av på over ett år) – så begynte brått å angre på hva jeg hadde sendt ut. I det jeg vurderer hvordan jeg skal gripe det ann skjer det noe annet, som får meg til å forandre helt mening. Jeg begynner nemlig å få mange hyggelige mail TILBAKE fra de som har mottat mailen. Folk som takker meg for at jeg deler, folk som deler sine egne syn på ting – folk som engasjerer seg i tankene mine!

Som jeg har blogget om mange ganger tidligere, det handler ikke om hvor mange som ser deg lenger. Det handler om relasjonene du klarer å bygge. Noe akkurat denne opplevelsen beviser ovenfor meg.

Aldri før har så mange meldt seg av epostlisten min, men aldri før har jeg fått så mange gode tilbakemeldinger – og fått muligheten til å bygge enda tettere relasjoner til folk som er interessert i det jeg har på hjertet.

Jeg vil heller nå ut til ti stykker som vil høre på det jeg har på hjertet, og tar seg tid til å reflektere og diskutere det jeg formidler. Enn å nå ut til tusenvis av mennesker som ikke er interessert i å høre det jeg ønsker å formidle.

Enig?

Hva kan en tyrker lære deg om markedsføring?

Jeg er fortiden en liten uke i Tyrkia sammen med Skavhellen. Skikkelig charterferie, for å koble ut og få inn noen nye inntrykk. Vi har stort sett ligget i solen eller på hotellrommet. Utrolig deilig. På slike turer får man ofte tid til å tenke og reflektere, og i går opplevde jeg noe jeg følte jeg kunne dra paraleller til når det gjelder markedsføring og kommunikasjon.

De fleste kjenner følelsen. Man går igjennom handlegatene i en eller annen sydenby. Ut av hver butikk og restaurant står selgerene og skuler på deg, analyserer deg. Lurer på om du er norsk, dansk, svensk – har de handlet noe allerede? Er de sultne?

Før du har rukket og si «norsk turist på ferie her» har de kastet seg over deg. «Hello my friend, where are you from? Nice to meet you! Please sit down, special price, very cheap, I make you feel good»!! Du gjør feilen å se på dem, en svakhet hos oss (stort sett) hyggelige nordmenn, de setter opp gassen og blir enda mer ivrig. Du synes det er ubehagelig, provoserende til og med – overtramp. Du blir kanskje lurt inn første dagen, men etterhvert blir du immun, overser dem og bare går forbi.

På veldig mange måter er det dette som har skjedd med tradisjonell markedsføring. «Alle» gjør det samme, «alle» forstyrrer, avbryter deg i hverdagen din, undervurderer deg – og ikke minst maser. Igjen, igjen og igjen! Ikke rart det ikke er like effektivt lenger, er det vel?

Etter vi hadde kommet litt lengre ned i handlegaten møter jeg en jeg snakket veldig mye med for litt over 3 år siden. Har ikke hatt noe spesiell kontakt med han siden, men i det han ser meg lyser han opp. «Hello Thomas, my old friend – nice to see you again!» sier han med et vennlig smil rundt munnen. Jeg smiler tilbake og hilser på, han spør om vi har hatt en fin dag – hvor lenge vi skal bli og om han kan hjelpe med noe. Vi sier at vi kunne tenke oss å besøke en barberer, han sier «no problem» og følger oss bort til en venn av han – som barberer oss mens hyggelig prat går lett. Vi går smilende ut av butikken, og går deretter til min venn for å spise middag på hans restaurant.

Han spurte om han kunne hjelpe oss, ikke om vi skulle spise middag hos han med special price. Han plaget oss ikke, men kjente oss igjen og tilførte oss verdi ved å hjelpe oss med noe vi lurte på.

Det er slik man skaper lojale kunder, og får kunder til å prate om merkevaren din. Ved å gi verdi, tenke langsiktig og ikke forstyrre folk bare fordi du har muligheten, men når du har noe fornuftig og dele.

Hvorfor gjør det alle andre gjør? Ta sjanser, vær anderledes!

En blogg er ikke lenger bare en blogg

Når blogging begynte å bli populært fantes det ikke noe twitter, eller Facebook. Det var svært få måter å tiltrekke seg lesere på, det var google – og ditt eget nettverk (via venner, jobb, familie eller andre bloggere du kjente). Det var kun deg og bloggen din, og en blogg var «alt» du trengte – vel, ikke nå lenger.

I dag er en blogg så mye mer enn en blogg. For at en blogg skal fungere optimalt, og kunne tiltrekke seg lesere – og fortsette å vokse. Trenger man et solid digitalt fotavtrykk, og være tilgjengelig på flere sosiale kanaler enn bare bloggen.

Bloggen min for eksempel, får mesteparten av trafikken sin fra Twitter, og Google+. I tillegg til søkemotorer, linker fra andre blogger og litt Facebook. Jeg har bevisst valgt at Twitter skal være den største trafikkdriveren til bloggen min, og det er stort sett der jeg bygger nettverk og omtaler bloggen min der det er relevant.

Blogging handler om merkevare bygging, om det er personlig, anonymt eller som en merkevare. Det er da viktig at du er tilstede der leserene dine, eller de du ønsker som lesere, er aktive (husk at det også må være relevant).

For å bygge lojale lesere må du skape en relasjon til dem, og dette skapes over tid. For hver gang noen ser en tweet av deg, posten din på G+ eller et bilde på Instagram – er dette med å bygge en tettere relasjon mellom deg og leserene dine.

Prøv derfor å være tilstede på mer enn bare bloggen din, skap profiler og del innhold hvor det er relevant for leserene dine å finne deg.

En blogg er ikke lenger en blogg, det er bare en del av ditt digitale fotavtrykk. En viktig del.