Jeg driter i hvor mange som følger meg på Twitter

Ok, så jeg er godt i gang med prosjektet mitt om å «starte fra scratch på twitter«. Naturlig nok er det mange som har meninger, og mange som reagerer.

Det som overrasker meg er at jeg får altfor mange: «Men, mister du ikke mange følgere da!?» kommentarer. La meg gjøre en ting krystallklart.

Jeg er ikke på sosiale medier for å få følgere, jeg er på sosiale medier for å bygge relasjoner og lære.

Det vil si at jeg heller vil ha en twitter konto som inspirerer meg når jeg logger inn, ikke som føles som støy. Jeg vil ha en twitter konto hvor jeg over tid bygger relasjoner. Hvor jeg finner spennende innhold som jeg ikke ville ha funnet selv.

Twitter i dag føles som at jeg står i spektrum etter en konsert og det er bare masse sterkt lys, kaos, og tusenvis av mennesker som jeg ikke klarer å forholde meg til. Jeg vil heller at twitter gir meg følelsen jeg hadde når jeg stod i kø hos den diggeste «food trucken» i Austin, Texas. Hvor samtalene satt løst, hvor det var masse spennende mennesker og en deilig energi. Hvor jeg ble inspirert.

Folk må slutte å samle på mennesker, og heller fokusere på å bli kjent med mennesker – og dele ting de liker.

Hva er Medium?

For et par uker siden fikk jeg æren av å være en av noen få fra Skandinavia som fikk tilgang til å poste på Medium. Siden den tid har jeg skrevet en rekke innlegg, og jeg elsker det!

Men, hva er egentlig Medium? Hva er det som gjør at jeg elsker det og tror dette blir en viktig tjeneste fremover?

Menneskene bak Medium er de samme som skapte den første blogg tjenesten Blogspot som ble kjøpt av Google i 2003, det er også de samme menneskene som skapte Twitter. Med andre ord, gutta vet hva de driver med og har allerede 2 ganger i sin karriere vært med på å definere, samt skape, internett historie.

På mange måter kan man sammenligne Medium med en blogg tjeneste, men det er likevel mye som skiller den fra andre.

For Medium er det kvalitetsinnhold som er det aller viktigste. Vi lever i en verden hvor vi får tilgang til så ekstremt mye innhold, Medium har som mål å kun gi deg det beste innholdet – hele tiden.

Det gjør at de i første omgang, for å teste, kun inviterer noen få til å skrive der. Ved hjelp av avanserte algoritmer måler de hva slags innhold som responderer bra (leste man hele, delte man på sosiale medier etc) og viser dette på forsiden. På denne måten får man utrolig godt innhold presentert hele tiden, i stedet for alt mulig rart som du for eksempel får på forsiden av blogg.no.

Medium har ikke fokus på at hver forfatter har sin egen blogg, men fokus på å skape samlinger av gode poster på spennende temaer. Det vil si at du leser Medium mer som et magasin der du får spennende innhold sortert på temaer, ikke forfattere.

Man har ikke kommentarer som man tradisjonelt har, men man kan legge igjen notater til hver avsnitt. Som forfatteren selv velger om skal være offentlig eller kun for han.

Som forfatter der slipper man å tenke på design etc, her kan man bare fokusere på å skrive. Man kan invitere inn folk til å skrive, gi feedback og kommentere før man poster. Grensesnittet er stilrent og enkelt å forstå, og siden nivået er så høyt så presser man seg hele tiden til å gjøre sitt absolutt beste.

Jeg elsker det, dette er slik internett skal være. Tjenesten bryr seg ikke om hvem du er, men bare om innholdet du skriver. Godt innhold blir belønnet, dårlig innhold blir glemt.

Kan også anbefale «Welcome to Medium» fra Ev Williams (en av skaperene) og «Why I Chose Medium» av Oscar Godson.

Hvorfor jeg avfølger alle jeg følger på twitter

I dag innså jeg at det var veldig lenge siden jeg har virkelig kost meg med twitter. Med årene har jeg valgt å følge så mange (litt over 2000) og nå har jeg vanskeligheter med å føre gode samtaler, kjenne igjen de jeg snakker ofte med etc.

Jeg kommer derfor til å «avfølger» ALLE jeg følger på twitter over de neste dagene. For så å velge nøye 1 og 1 å følge frem til jeg havner på rundt 150 stykker.

Nothing personal! Jeg vil heller få den digge følelsen av at twitter inspirerer meg, og at jeg blir bedre kjent med spennende mennesker, enn å ha mange følgere og ikke få noe personlig ut av det.

Hvilke 2 twitter brukere gir deg mest verdi på twitter? Dette blir et spennende prosjekt kjenner jeg!

Hva er Google Glass?

I tiden fremover kommer du til å høre mye om Google Glass. I korte trekk er Glass Google sin storsatsning innen neste generasjons bærbare datamaskiner. Den typen man faktisk har på kroppen sin, «hele tiden».

Google Glass er en datamaskin bygget inn i en brilleinnfatning med projektor som oppfattes som en 25″ stor skjerm, touchflate, kamera for foto og video (5 mega piksel og 720p), mikrofon og høyttaler.

I tillegg har den 16GB lagring (12 som man kan bruke), wi-fi og bluetooth. Batteriet sies at skal vare en hel dag med «vanlig bruk».

For å bruke Glass kan man enten bruke stemmekommandoer eller touchflaten på siden av brilleinnfatningen. Et eksempel på en kommando er «hey Glass, take a picture» for å ta et bilde, eller «hey glass, what is the fastest way home from here?».

Glass vil da ta et bilde som den lagrer på brillen for deg, og som du da kan dele i eksempel 1. I eksempel 2 vil Google vise deg et kart med den raskeste ruten hjem som du kan navigere via.

Det er også mulighet for å kjøre videokonferanser rett fra Glass, dele via Google Plus og mye mer.

Det å ha en datamaskin såpass tilgjengelig, og usynlig gir selvfølgelig mange spennende muligheter, og Google har allerede åpnet opp for at et fåtall utviklere over hele verden kan begynne å lage småprogrammer til Glass. Her kan vi nok forvente oss å se mye spennende løsninger, men det er verdt å merke seg at Google nekter både betalte apper og reklame finansierte apper foreløpig – noe som er bra for oss forbrukere.

Google sitt mål med Glass er å gjøre teknologien usynlig, slik at man unngår å se ned i telefonen og gå glipp av hverdagen. I stedet ønsker de å legge et lag oppå virkeligheten man er i der og da, når og om man trenger det.

Glass vil være tilgjengelig rundt slutten av 2013, men er allerede delt ut til rundt 8000 test brukere som allerede er i gang med å leke seg og teste ut produktet i hverdagen.

Personlig gleder jeg meg veldig til å teste dette, og ser på det som første store steget i forhold til teknologi som man bærer på kroppen. Mange er skeptiske i forhold til personvern etc, men det var man når telefoner fikk kameraer etc også. Dette er fremtiden, dette vil komme – samtidig som det er viktig at man setter krav og har sunn skepsis. Google vil vite mer om oss enn noen gang, det er eneste måten tjenesten vil fungere optimalt.

Det er allerede begynt å dukke opp videoer og bilder av folk som bruker Glass, her er en av mine favoritter. Det gir så utrolig mange muligheter når kamera er akkurat det du ser, og du ikke trenger å hoppe ut av hverdagen for å fange øyeblikkene dine.

Ved å gjøre teknologien usynlig så kan bruken og utviklingen ta to retninger. Enten blir vi flinkere til å se hverandre i øynene og ta vare på øyeblikkene våre sammen, ellers blir vi mer enn noen gang distrahert og distansert – som gjør at vi fortsetter med å sette våre dingser foran de menneskene vi er glad i.

Hvilken vei tror du det går?

Møt Foap – next gen stock photos

Jeg elsker å teste ut nye tjenester, selv om det er ofte går lang tid mellom hver gang jeg oppdager noen det er verdt å prate om. Min svenske kompis Martin tipset meg nylig om Foap – og DET, er en tjeneste jeg har tro på.

Veldig kort fortalt er tjenesten for 2 målgrupper. Den første er selskaper som har sett seg lei av falske «stock photos» hvor bildene er svært regisserte og mangler det lille ekstra for å vekke noen som helst følelser. Den andre målgruppen er dyktige hobby fotografer som synes det er morsomt med utfordringer til hva de kan ta bilde av.

Foap er både en nettside og en app hvor da altså merkevarer kan utfordre et community av hobby fotografer til å ta bilder merkevaren ønsker seg. La oss si jeg driver en sykkelbutikk og trenger bilde av folk som forbreder sykkelen til våren. Jeg poster en konkurranse via appen som sendes ut til tusenvis av mennesker som elsker å ta bilder. De begynner umiddelbart å ta bilder basert på min brief og de beste bildene som jeg ender opp med å bruke blir kjøpt for en hyggelig slump lommepenger. I tillegg blir bildene tilgjengelig for de som måtte ønske for å kjøpe i ettertid.

På denne måten får man fantastiske, ekte og orginale bilder som man før måtte leie inn en fotograf for å ta for deg.

Jeg digger tjenester som snur ting på hodet, slik som Airbnb og nå også Foap.

Har du oppdaget noen nye tjenester du har troen på i det siste? Del gjerne i kommentarfeltet.